Piratpartiets edemokrati – noe for norske politikere?

Piratpartiet er en grasrotbevegelse som først så dagens lys i Sverige, i forbindelse med protester mot nettsensur. Bevegelsen har i dag spredt seg til flere land, og i Tyskland har Piratpartiet etablert seg som politisk parti, og har flere representanter i ulike delstatsparlament. Fra 2009 til i dag har medlemsmassen økt fra 900 til 30.000, og partiet har blitt et attraktivt protestparti for teknologikyndige ungdommer.

Nettstedet Techpresident viser i en artikkel hvordan piratpartiets arbeid med beslutningsprosesser skiller seg fra tradisjonelle partiers. Piratpartiet kjemper for åpenhet, og vil at alle møter skal streames live, samt at engasjerte innbyggere skal kunne komme med innspill til de som holder møtet. Partiets viktigste teknologiske plattformer er Piratenpad og Liquid feedback.

Piratenpad er en tjeneste for tekstredigering, ikke ulikt wikipedia. Her kan alle som er interessert bidra til å utforme partiets politikk på ulike områder, gjennom en samskrivingsprosess hvor alle skriver, redigerer og diskuterer i samme dokument. Hvem som helst kan begynne å utforme en ide, og ideer som fenger andre brukere blir raskt utviklet til store planforslag.

Liquid feedback er kun åpen for partimedlemmer, og handler om direkte beslutningstaking, og har foreløpig bare blitt tatt i bruk i deler av partiet. Her kan medlemmer av partiet legge ut forslag, og andre kan stemme ja eller nei til forslaget. Medlemmer som ikke ønsker å stemme kan gi sin stemme til en representant de stoler på, og ta tilbake stemmen sin når de måtte ønske det.

Kan en tenke seg at norske politiske partier gjør noe av det samme i sin politikkutforming? På sett og vis er det jo slik i dag, om enn i analog versjon. Årsmøtet i de ulike partiene er jo nettopp et forum hvor alle medlemmer av partiet, gjennom sine lokallag, kan komme med bidrag til partiets politikkutforming. På den annen side kan det godt tenkes at en digital løsning ville senke terskelen for deltakelse og få flere til å involvere seg, noe som jo er et uttalt mål i demokratisk teori. Men kan en slik form for deltakelse skape et helhetlig politisk program, så lenge beslutningsprosessene er helt åpne?

En ting er i alle fall sikkert. Det hadde vært veldig interessant med et ADR-basert forskningsprosjekt som sammenlignet utfallet av digitale og analoge beslutningsprosesser. Interesserte partier må gjerne ta kontakt 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s