eForvaltningssenteret arrangerer videreutdanningskurs innen eDialog

Våren 2014 vil vi arrangere videreutdanningskurs (10 studiepoeng) knyttet til temaet “e-Dialog”. Kurset vil fokusere på dialog knyttet til både politikk og beslutningstakingsprosesser, samt dialog knyttet til den forvaltningsmessige sidene ved offentlig sektor. Hvilke krav stilles til offentlig sektor? Hvilke muligheter og utfordringer gir sosiale medier og en stadig økende nettbasert dialog? Hvordan kan offentlig sektor få oversikt over, og utnytte potensialet som ligger i dette? Og hvilke betydning har dette for offentlighetslov, arkiveringsfunksjon og det offentlige ordskiftet som offentlig sektor er en del av? Kurset henvender seg til alle i offentlig sektor som arbeider med kommunikasjon og informasjon på strategisk såvel som utførende nivå.

Kurset er samlingsbasert med samlinger i på UiA i Kristiansand, og nettstøttet aktivitet mellom disse. Første samling blir 12. og 13. februar, og andre samling blir 7. og 8. mai.

Mer informasjon om kurset og påmelding finner du her

Sosiale mediers modenhet i politisk kommunikasjon

At sosiale medier i stadig større grad tas i bruk til politisk kommunikasjon er en gammel nyhet, men hvor moden er denne bruken i forhold til tradisjonelle kommunikasjonskanaler? Og blir det egentlig noen god debatt av det?

fblike

Barbusaken er noe alle med tilknytning til Sørlandet kjenner til. Stipendiat Marius Rohde Johannessen har sammenlignet hvordan sosiale medier og papiravisens debattseksjon har vært brukt i debatten rundt Barbu-utbyggingen, og hvorvidt sosiale medier har blitt et modent debattmedium.

Et viktig kriterium for modenhet er hvorvidt mulighetene i det nye mediet utnyttes. Ved tidligere introduksjoner av nye medier har vi sett en logikk hvor man først overfører den gamle måten å kommunisere på, før man gradvis går over til mer og mer utnytte muligheten i det nye mediet. De første TV-sendingene lignet mye på radio, med menn i dress som satt i studio og snakket. I dag ser vi at TV-sendinger utnytter det visuelle aspektet til fulle, og leverer innhold på en helt annen måte enn før.

I sosiale medier har vi begynt å se noe av det samme. I Barbusaken er det en del nye måter å kommunisere på, som ikke er mulig i tradisjonelle debattmedier. Spesielt interessant er det at de som deltar i diskusjonen på Facebook og i andre sosiale medier tar i bruk mulighetene for å lenke til eksternt innhold, og benytter seg av multimedia for å understreke et poeng, eller for å underbygge argumentene sine.

På den annen side er innleggene i sosiale medier ofte korte og ubegrennede følelsesutbrudd, og det er fortsatt få som utnytter mulighetene til å lenke til informasjon andre steder. Innleggene i papiravisen gir et langt bedre utbytte for den som søker å forstå nyansene i debatten, da disse ofte er mer gjennomtenkt og leverer godt begrunnede argumenter. Så selv om studien viser at sosiale medier er i ferd med å modnes som debattarena, er det i alle fall i Barbusaken slik at papirmediet fortsatt har mye å stille opp med som opinionsdanner.

Piratpartiets edemokrati – noe for norske politikere?

Piratpartiet er en grasrotbevegelse som først så dagens lys i Sverige, i forbindelse med protester mot nettsensur. Bevegelsen har i dag spredt seg til flere land, og i Tyskland har Piratpartiet etablert seg som politisk parti, og har flere representanter i ulike delstatsparlament. Fra 2009 til i dag har medlemsmassen økt fra 900 til 30.000, og partiet har blitt et attraktivt protestparti for teknologikyndige ungdommer.

Nettstedet Techpresident viser i en artikkel hvordan piratpartiets arbeid med beslutningsprosesser skiller seg fra tradisjonelle partiers. Piratpartiet kjemper for åpenhet, og vil at alle møter skal streames live, samt at engasjerte innbyggere skal kunne komme med innspill til de som holder møtet. Partiets viktigste teknologiske plattformer er Piratenpad og Liquid feedback.

Piratenpad er en tjeneste for tekstredigering, ikke ulikt wikipedia. Her kan alle som er interessert bidra til å utforme partiets politikk på ulike områder, gjennom en samskrivingsprosess hvor alle skriver, redigerer og diskuterer i samme dokument. Hvem som helst kan begynne å utforme en ide, og ideer som fenger andre brukere blir raskt utviklet til store planforslag.

Liquid feedback er kun åpen for partimedlemmer, og handler om direkte beslutningstaking, og har foreløpig bare blitt tatt i bruk i deler av partiet. Her kan medlemmer av partiet legge ut forslag, og andre kan stemme ja eller nei til forslaget. Medlemmer som ikke ønsker å stemme kan gi sin stemme til en representant de stoler på, og ta tilbake stemmen sin når de måtte ønske det.

Kan en tenke seg at norske politiske partier gjør noe av det samme i sin politikkutforming? På sett og vis er det jo slik i dag, om enn i analog versjon. Årsmøtet i de ulike partiene er jo nettopp et forum hvor alle medlemmer av partiet, gjennom sine lokallag, kan komme med bidrag til partiets politikkutforming. På den annen side kan det godt tenkes at en digital løsning ville senke terskelen for deltakelse og få flere til å involvere seg, noe som jo er et uttalt mål i demokratisk teori. Men kan en slik form for deltakelse skape et helhetlig politisk program, så lenge beslutningsprosessene er helt åpne?

En ting er i alle fall sikkert. Det hadde vært veldig interessant med et ADR-basert forskningsprosjekt som sammenlignet utfallet av digitale og analoge beslutningsprosesser. Interesserte partier må gjerne ta kontakt 🙂

Norge dårligst i Skandinavia på eForvaltning

FN publiserer jevnlig sin “e-government ranking“.Fra en tredjeplass i 2005 har Norge falt til en 8. plass i år, bak både Sverige og Danmark. I de to rangeringene fra 2008 og 2010 havnet Norge på 6. plass. Norges eforvaltningsranking

Man skal være forsiktig med å overdrive viktigheten av slike rangeringer, og det er fortsatt slik at Norge jevnt over scorer godt på de ulike indikatorene, og ligger over det europeiske gjennomsnittet både på infrastruktur, digitale tjenester, kompetanse og digitalt demokrati.

Tross gode resultater er det allikevel på sin plass med et aldri så lite varsko. Norge er nemlig det eneste topp ti-landet, ved siden av USA,  som faller på listen. Til sammenligning går våre naboland opp med henholdsvis ti (Finland), fem (Sverige) og to (Danmark) plasseringer, noe som kan antyde at utviklingen i Norge har stagnert de siste par årene. I følge FN er det en målbar sammenheng mellom nivået på eForvaltning og et lands suksess på øvrige områder, og det kan derfor være grunn til å øke satsingen på eForvaltning i Norge.

IKT-Norge og FAD er uenige om hvordan tallene skal tolkes. I en artikkel i Computerworld sier IKT-Norge at man må styrke satsingen for at ikke Norge skal sakke akterut, mens FAD mener Norge allerede ligger i front, og at det ikke er noen grunn til bekymring selv om vi faller noe på FNs rangering.

Politikere på Facebook: Ikke alltid like heldig?

I Arendal kommune er politikerne høyst aktive i sosiale medier. Også under bystyremøtene. Noen ganger fører dette til forviklinger og negativ mediedekning, slik denne saken på nettutgaven til NRK Sørlandet viser. Ordføreren i Arendal reagerer på at enkelte medlemmer i bystyret legger ut negative kommentarer om medpolitikere under bystyremøtene.

Øystein Sæbø ved senter for eForvaltning sier at dette i stor grad handler om dårlig folkeskikk, og at vi fortsatt trenger å lære oss hvordan vi skal opptre i sosiale medier:

– Det er lett å si seg enig med ordføreren om at noe av dette handler om dårlig folkeskikk, også er det nok en del som ikke er så vant til å bruke disse mediene og som tenker at dette er privat. Men bruker du Facebook så er det ofte slik at det du skriver deles med andre, og det nytter ikke å tro at dette er privat, sier Sæbø til NRK.

Har du lyst å studere eForvaltning?

Masterstudiet i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder tilbyr en valgretning innen eForvaltning og eDemokrati. Hvis du er ansatt i offentlig sektor, eller interessert i hvordan offentlig sektor bruker IKT, kan du skrive masteroppgaven din hos oss, under kyndig veiledning fra senter for eForvaltning.

Se noen eksempler på tidligere avlagte masteroppgaver her .

Søk opptak her, eller send enn epost hvis du ønsker mer informasjon.

Informasjonssystemer handler om grenselandet mellom teknologi og mennesket. Bruk og innføring av teknologi, konsekvenser av teknologibruk og hvordan man kan realisere gevinster ved hjelp av teknologi er noen av temaene det jobbes med hos oss.

Senter for eForvaltning har en rekke spennende pågående prosjekter med nasjonale, regionale og lokale forvaltningsenheter i Norge, samt samarbeid med aktører i blant annet Tanzania, Nepal og Indonesia. Som masterstudent hos oss kan det åpne seg muligheter for deltakelse i disse prosjektene. Det er selvfølgelig også mulig å gjøre et prosjekt i samarbeid med andre aktører.

Masterstudiet i informasjonssystemer kan også tas på deltid, dersom du allerede er i arbeid eller av andre grunner ikke ønsker å være fulltidsstudent. Flere av våre studenter kommer fra arbeidslivet for å få faglig påfyll.

eDemokrati i Lyngdal kommune

Lyngdal kommune og Universitetet i Agder samarbeider om å etablere grunnlag for gode og målrettede eDemokrati­-løsninger i Lyngdal.

Regjeringen har i flere rapporter uttrykt at det er behov for å ta i bruk elektroniske tjenester for å støtte dialogen mellom offentlige instanser, innbyggere og næringsliv. Foreløpige erfaringer fra kommuner og offentlige organisasjoner viser at bruk av elektroniske tjenester ofte ikke gir forventede resultater. Det er en utfordring å bruke digital kommunikasjon på en hensiktsmessig måte.

Lyngdal kommune og Universitetet i Agder gjennomfører nå et forskningsprosjekt for å kartlegge hva politikere, forvaltningen, innbyggere og næringsliv ønsker og hvilke behov de har. Målsetningen med dette arbeidet er å utvikle en oversikt over ulike behov og ulike meninger, basert på tilbakemeldinger fra ulike grupper. På sikt er målet at denne informasjonen skal brukes for å utvikle tjenester som kan bidra til bedre dialog mellom disse.

Resultatet fra dette arbeidet vil gi verdifull innsikt i hva de ulike gruppene mener om lokaldemokratiet, og vil kunne bidra til utviklingen av bedre elektroniske tjenester for dialog mellom kommunen, innbyggere og næringsliv. Resultatene vil være interessante for Lyngdal, men vil også kunne ha nasjonal interesse.

Innsamling av informasjon fra deltakerne vil foregå i perioden april–juni og resultatene er planlagt å foreligge i september 2011.