Public Sector PhD

Early november, it was confirmed that Kristiansand municipality and the regional hospital, in collaboration with the University of Agder, has been granted two doctoral applications by the Research Council of Norway, in the new scheme called “Public Sector PhD”.

– I am very happy that UoA has got two of the first research fellows in the “Public Sector PhD” scheme. They will be working with very relevant and important questions, says Torunn Lauvdal, Rector of the University of Agder, in a press release.

My fellow PhD students got their funding!


Health Technology

Via this scheme public sector employees can apply for funding for a PhD. They will focus on research issues of interest to the public sector, and the work will hopefully result in the public sector strengthening its services.

The PhD students, Kirsti Askedal and Geir Thore Berge, received two doctoral scholarships, and both of them will do research on health technology. Now that they got their funding, they can fully focus on the PhD work. And we are of course very happy for them smiley

Does research on efficiency

Kirsti, who is a trained nurse and has a Masters degree in health science, is now employed in Kristiansand municipality. She will do research on the economic and human benefits of efficiency and change initiatives in the municipal health and care sector.

– This is incredibly exciting. I’m looking forward to getting started, says Kirsti in the press release.

Patient Data

Geir Thore is employed at the regional hospital in Kristiansand and is managing the unit dealing with clinical ICT systems. He is a trained nurse and has a Masters degree in Information Systems.

Geir Thore will investigate the structuring of information and patient data in healthcare, and he will also look at how patient records can be structured better.

Kan lærerne vinne via sosiale medier?

Kan lærerne vinne via sosiale medier, spør førsteamanuensis Øystein Sæbø ved senter for e-forvaltning. Svaret er at sosiale medier får svært få til å endre mening, men er viktige for å mobilisere dem som allerede har tatt standpunkt.

Selv om mange sider ved årets lærerstreik må kunne sies å følge relativt tradisjonelle mønstre, har vi også sett noe nytt: Mengden av aktivitet via sosiale medier. Twitter og Facebook koker over av meldinger som i all hovedsak støtter opp om lærernes krav og uttrykker misnøye med KS‘ rolle.

Hvilken rolle kan sosiale medier spille i slike sammenhenger? Få, om noen, har forsket spesifikt på sosiale mediers rolle i forbindelse med en streik. Vi vet mer om hvordan dette påvirker politisk meningsutveksling og massemobilisering av mennesker. Kanskje noen erfaringer herfra kan bidra til å belyse dagens aktuelle situasjon?

Facebook-side som benyttes av mange lærere i den pågående konflikten med KS.

Facebook-side som benyttes av mange lærere i den pågående konflikten med KS.

Sosiale medier er ingen quick fix på de utfordringer vi har knyttet til mangel på meningsdannelse og utveksling av ideer mellom personer med ulike synspunkter. Ofte blir de rene talerstoler for de parter som tenker at de har noe å tjene på å benytte dem.

Hvem er det i den pågående streiken? Selvsagt lærerne, som med sitt overlegne antall og en klar forståelse av at de slår nedenfra og opp mot overmakten, benytter slike muligheter til å fortelle sine historier. Det er dermed også ganske opplagt at vi finner få innlegg til fordel for KS og arbeidsgiverne.

Hva tjener disse på å engasjere seg i nettdebatter, og hvem skulle dette være? Hvem representerer KS? Og hvem forsvarer dem? Hvilken ordfører, som representant for arbeidsgiverne, ser seg tjent med å stå opp i en slik sak mot lærere i egen kommune? Det ligger i sakens natur at dette blir den ene sidens arena i en konflikt hvor motparten med stor grad av sannsynlighet vet at de har lite å tjene på å delta.

Les hele kronikken på Kommunal Rapport sine sider.

Hva ønsker innbyggerne å snakke med kommunen om?

Resultatet av samarbeidsprosjektet i eDemokrati mellom Lyngdal kommune og senter for eForvaltning er nå klart. Det viser seg at innbyggerne ikke er fullt så interessert i sosiale medier og dialog som en kanskje skulle tro.

Liten interesse for demokratisk dialog blant innbyggerne i Lyngdal

Skal vi tro undersøkelsen er sindige Lyngdøler lite lystne på å delta i debatter. Foto: Jimmy Jack Kane/Flickr

Representanter fra ulike innbyggergrupper, næringsliv, administrasjonen og politikere ble spurt om hva de hadde behov for å kommunisere med kommunen om (for administrasjon og politikere var spørsmålet snudd), og hvilke medier de ønsket å kommunisere gjennom.

Undersøkelsene viser at det er stor spredning i hvilke behov de ulike gruppene opplever som viktige. Det er heller ikke stor enighet innad i hver enkelt gruppe på hva som er viktigst. For oss som forsker på demokrati er det interessant at politikerne er den eneste gruppen som er særlig opptatt av demokratisk dialog. Innbyggergruppene og næringslivet fokuserer på mer håndfaste ting, som å kunne si fra om manglende gatelys og dårlig brøyting, eller å snakke konkret om f.eks. næringslivets behov.

Det er allikevel fire punkter som skiller seg ut:

  • Informasjon om ulike ting som skjer i innbyggernes eget nærområde
  •  informasjon som er relevant for den enkeltes livssituasjon
  • Melde fra om problemer med fysisk infrastruktur (manglende gatelys, veihull osv)
  • Dialog om næringsliv og arbeidsplasser

Når det gjelder hvilke kommunikasjonsmedier folk ønsker å bruke er bildet langt mer tydelig. Kommunens hjemmeside og epost er de klart mest populære mediene i alle aldersgrupper, mens sosiale medier og mobilteknologi følger et godt stykke bak. Nederst på listen finner vi servicetorget og andre fysiske kontaktpunkter. Unntaket er for innbyggerdialog, hvor nær halvparten av de spurte ønsker at det arrangeres folkemøter når viktige og store politiske saker skal diskuteres.

Dette er interessante funn, spesielt det at relativt få ønsker å bruke sosiale medier. Det betyr på ingen måte at ikke Facebook og Twitter er viktige deler av kommunenes kommunikasjonsstrategi, men gir allikevel en indikasjon om at de nye mediene har vært noe “hypet” de siste par årene. Samtidig får vi som jobber med demokrati og dialog en liten smekk på fingeren, i og med at dette er ting som tilsynelatende få er opptatt av.

Det skal sies at spørsmålene ble stilt på generelt grunnlag, og det kan nok tenkes at resultatet ville vært annerledes dersom man stilte de samme spørsmålene i forbindelse med en konkret og kontroversiell sak.


eDemokrati i Lyngdal kommune

Lyngdal kommune og Universitetet i Agder samarbeider om å etablere grunnlag for gode og målrettede eDemokrati­-løsninger i Lyngdal.

Regjeringen har i flere rapporter uttrykt at det er behov for å ta i bruk elektroniske tjenester for å støtte dialogen mellom offentlige instanser, innbyggere og næringsliv. Foreløpige erfaringer fra kommuner og offentlige organisasjoner viser at bruk av elektroniske tjenester ofte ikke gir forventede resultater. Det er en utfordring å bruke digital kommunikasjon på en hensiktsmessig måte.

Lyngdal kommune og Universitetet i Agder gjennomfører nå et forskningsprosjekt for å kartlegge hva politikere, forvaltningen, innbyggere og næringsliv ønsker og hvilke behov de har. Målsetningen med dette arbeidet er å utvikle en oversikt over ulike behov og ulike meninger, basert på tilbakemeldinger fra ulike grupper. På sikt er målet at denne informasjonen skal brukes for å utvikle tjenester som kan bidra til bedre dialog mellom disse.

Resultatet fra dette arbeidet vil gi verdifull innsikt i hva de ulike gruppene mener om lokaldemokratiet, og vil kunne bidra til utviklingen av bedre elektroniske tjenester for dialog mellom kommunen, innbyggere og næringsliv. Resultatene vil være interessante for Lyngdal, men vil også kunne ha nasjonal interesse.

Innsamling av informasjon fra deltakerne vil foregå i perioden april–juni og resultatene er planlagt å foreligge i september 2011.