Kan lærerne vinne via sosiale medier, spør førsteamanuensis Øystein Sæbø ved senter for e-forvaltning. Svaret er at sosiale medier får svært få til å endre mening, men er viktige for å mobilisere dem som allerede har tatt standpunkt.
Selv om mange sider ved årets lærerstreik må kunne sies å følge relativt tradisjonelle mønstre, har vi også sett noe nytt: Mengden av aktivitet via sosiale medier. Twitter og Facebook koker over av meldinger som i all hovedsak støtter opp om lærernes krav og uttrykker misnøye med KS‘ rolle.
Hvilken rolle kan sosiale medier spille i slike sammenhenger? Få, om noen, har forsket spesifikt på sosiale mediers rolle i forbindelse med en streik. Vi vet mer om hvordan dette påvirker politisk meningsutveksling og massemobilisering av mennesker. Kanskje noen erfaringer herfra kan bidra til å belyse dagens aktuelle situasjon?
Facebook-side som benyttes av mange lærere i den pågående konflikten med KS.
Sosiale medier er ingen quick fix på de utfordringer vi har knyttet til mangel på meningsdannelse og utveksling av ideer mellom personer med ulike synspunkter. Ofte blir de rene talerstoler for de parter som tenker at de har noe å tjene på å benytte dem.
Hvem er det i den pågående streiken? Selvsagt lærerne, som med sitt overlegne antall og en klar forståelse av at de slår nedenfra og opp mot overmakten, benytter slike muligheter til å fortelle sine historier. Det er dermed også ganske opplagt at vi finner få innlegg til fordel for KS og arbeidsgiverne.
Hva tjener disse på å engasjere seg i nettdebatter, og hvem skulle dette være? Hvem representerer KS? Og hvem forsvarer dem? Hvilken ordfører, som representant for arbeidsgiverne, ser seg tjent med å stå opp i en slik sak mot lærere i egen kommune? Det ligger i sakens natur at dette blir den ene sidens arena i en konflikt hvor motparten med stor grad av sannsynlighet vet at de har lite å tjene på å delta.
Centre for eGovernment 