Teknohjelpere og mobilteknologi

Tilgang til informasjon om markedspriser, jordbruksteknikker og lignende kan utgjøre store forandringer i livet til bønder i utviklingsland. Dessverre har de færreste råd til å gå online. Og selv de som har tilgang sliter med at de ikke vet hva slags informasjon som er tilgjengelig.

Lokale telesenter og internettkafeer i utviklingsland som Tanzania, Bangladesh og Indonesia gjør at stadig flere har tilgang til internett. Men analfabetisme og liten kunnskap om hvordan man kan bruke teknologien gjør at mange allikevel sliter. Men to ting bidrar til å utjevne forskjellene: Teknologikyndige mellommenn og mobiltelefonen.

This slideshow requires JavaScript.

Det dukker opp stadig flere “teknohjelpere”, teknologikyndige mellommenn som hjelper innbyggerne på landsbygda med å finne den informasjonen de trenger, og som driver opplæring slik at innbyggerne på sikt kan klare seg uten hjelp. Opprettelse av internettkafeer på landsbygda er en del av denne utviklingen. I tillegg øker antallet mobiltelefoner på landsbygda kraftig, noe som på sikt kan være med å utjevne forskjellene, selv om utfordringene knyttet til informasjonskompetanse fortsatt er store.

Disse to trendene kan vise seg å være viktige, men det er mange uavklarte spørsmål.  Maung Sein og Bjørn Furuholt håper å svare på noen av dem gjennom forskningsprosjektet “intermediaries on the move”.

Prosjektets formål er å avdekke hvordan mobilteknologi og teknohjelpere kan bidra til økt utbredelse av informasjonsteknologi, gjennom en serie studier av små og store IKT-relaterte prosjekter på landsbygda i utviklingsland.

Hvis du vil vite mer om prosjektet kan du lese denne artikkelen av Bjørn Furuholt, hvor han beskriver de mange fordelene som kommunikasjonsteknologi kan gi for bøndene på landsbygda i de omtalte landene.

Hvordan bidrar mobiltelefonen til utvikling på landsbygda i Indonesia?

Stipendiat Fathul Wahid har nettopp kommet tilbake fra et lengre studieopphold på øya Java i Indonesia, hvor han gjennom intervjuer og feltobservasjoner har undersøkt hvordan bøndene på landsbygda bruker mobiltelefoner for å arbeide mer effektivt. Flere produsenter, deriblant Nokia, har lansert ulike mobiltjenester rettet mot landbruket i senere år, hvor bøndene for et svært lavt beløp får tilgang til informasjon om prisen på jordbruksvarer, vær og kunnskapsartikler.

I samtale med en lokal bonde på Java

Det er dessverre ikke alle på landsbygda som får dra nytte av slike tjenester. Både eierskap og bruk av mobiltelefoner avhenger av den enkelte bondes status i det lokale hierarkiet er i stor grad med å avgjøre hvem som er innenfor og utenfor den teknologiske revolusjonen som skjer på landsbygda i utviklingsland. Mens de som eier land eller jobber høyere opp i systemet ofte eier en mobiltelefon, og bruker den som et verktøy i arbeidet, er det få av dagarbeiderne som har råd til egen telefon.

Det finnes også kulturelle hindringer. I mange tett sammenknyttede lokalsamfunn ser ikke innbyggerne verdien av teknologi, siden livet kretser rundt landsbyen og innbyggerne der. Holdningen blant mange er at man ikke trenger kommunikasjonsteknologi, siden man uansett treffer folk på jordene og i landsbyen. Kunnskap om hvordan teknologien brukes er  en annen utfordring.

De som bruker mobiltelefonen aktivt rapporterer om et vell av ulike bruksområder, fra å koordinere møter for å få pløyd og sådd marka, til markedsføring, prisinformasjon og kontakt med selgere. Noe så enkelt som informasjon om prisene på verdensmarkedet kan altså være med å bidra til større inntekter og et bedre liv.

Den teknologiske utviklingen har tatt en litt annen retning enn i vesten. I stedet for å bruke dyre datamaskiner, som få har råd til, bruker man billige mobiltelefoner for å kommunisere med omverdenen. Med mobilt internett, epost og tekstmeldinger oppnår man mange av de samme kommunikasjonsfordelene som man gjør med PC, men til en kostnad som er overkommelig for mange fattige bønder. Men vi er fortsatt langt unna at teknologien er tilgjengelig for alle, og står fortsatt ovenfor store utfordringer før teknologiens potensiale kan utnyttes til fulle.